Stabæktunet - et forflytningsprosjekt vel verd å kjenne til

Stabæktunet - Prosjekt

• Prosjektleder, hjelpepleier Grete Brandt
• http://www.perlunde.no/medialibrary/originals/290.JPG

Prosjektet “Fra rødt til grønt” på Stabæktunet – Bærum kommune – fra 30% (29,75%) sykefravær til 3,2%!

NAV støttet prosjektet med 480.000,- kroner – prosjektet sparte Bærum kommune for 10.000.000,- kroner i løpet av 3 år! (Fra 2009 til 2011)

I dag har avdelingen alltid overskudd og handler inn det de ønsker av hjelpemidler – tidligere var de ca 2 millioner kroner i underskudd hvert år.

Siste nytt! - i 2015 er prosjektresultatene blitt prosedyre for daglig drift hele Bærum kommune...

I mars 2012 skalerte vi opp dette prosjektet på Stabæktunet til å gjelde 11 avdelinger ved institusjoner i Bærum kommune – i samarbeid med NAV, Arbeidstilsynet og forsikringsselskapet DNB LIV som arbeider med pensjonsforsikringer i Bærum kommune. Kick-off for hele det 3-årige prosjektet hadde vi den 16. mars med kommunalsjefen og andre ledere samt ansatte fra de 11 institusjonene tilstede. Målsetningen for prosjektet er at alle de deltakende institusjonene skal nå et sykefravær på lavere enn 9%. Et tøft mål vil noen si, men det er hva Bærum kommune og vi i prosjektet legger opp til!

Bærum kommune arbeider aktivt med å etablere en forflytningskultur i hjemmetjenesten, på sykehjemmene og i boliger for psykisk utviklingshemmede.

Kromtappene i systemet er faglig rådgiver, fysioterapeut Kari Kongshavn og fysioterapeut Astrid Fjellheim på Lønnås bo- og behandlingssenter. Jeg har siden 2004 hatt den glede å undervise alle de ca 156 forflytterne som nå fungerer som lokale forflytningsveiledere. Kari Kongshavn organiserer det hele og Astrid Fjellheim sammen med Kari holder de halvårlige oppfølgingsmøtene med alle forflytningsveilederne. I tillegg til å være inspiratorer, er Astrid også en viktig fagperson som kan veilede folk i det daglige arbeidet når det opptår vanskelige tilfeller og behovet for veiledning er stort.

Alle forflytningsveilederne utdannes i pakt med mine kurs av typen “Forflytningskunnskap – trinn 1”. Disse er godkjent av alle relevante fagforeningers kursutvalg som tellende til spesialistutdanning og klinisk fagstige.

Fra rødt til grønt

På Stabekktunet har 2 av de nye forflytningsveilederne tatt initiativet til og fått penger fra NAV til prosjektet de har kalt “Fra rødt til grønt”. (Februar 2008) Den kreative tittelen og fargene brukt i tittelen, sikter til Arbeidstilsynets forskrift om “Tungt og ensformig arbeid. Der står det at man skal arbeide for å redusere antall tunge løft – og gå fra høyrisikosonen rød og ned til lavrisikosonen grønn hvis man har manuelle løftesituasjoner i arbeidet.

Folk som arbeider i helsesektoren har som kjent – og tradisjonelt mye tungt løftearbeid – hvis de ikke ennå er blitt forflyttere…og da løfter de i rød sone så og si hver gang.

(PS! Rød sone er alle løft over 12 kg(!) når man har fremoverbøyd arbeidsstilling – som vi alltid har når vi løfter pasienter i seng, på toaletter eller inn i stoler.)

De to forflytningsveilederne – Grete og Janne på Stabekktunet er blant de mange i helsesektoren etterhvert som har forstått at manuelle løft ikke er nødvendig når man har de kunnskapene vi har i dag. Det er dette de nå skal formidle til kolleger, pårørende og beboere. I tillegg brukes pengene til innkjøp av nødvendig utstyr som forflyttere er avhengig av.

I perioden fra oppstart av prosjektet i august 2007 til august 2009 har de sammmen med leders aktive innsats redusert sykefraværet fra 30% til 10% !!!(29,75% til 9,75%). NB! Fortsatt i 2013 og 2014 er sykefraværet lavt – og enda lavere – fantastiske 3,2% i oktober 2013 og februar 2014. Slå den! Det vi ser nå, er at sykefraværet svinger mellom 3 og 5 prosent – en normalisert svingning omkring et meget lavt sykefravær.

Dette fortalte Grete og Janne om på Forflytningskonferansen i Trondheim kommune høsten 2011 med tilhørere fra diverse kommuner og NAV tilstede – og fortsetter å snakke om det i 2013.

(Synd at ikke forskerne på STAMI ser at dette både er en svært langsiktig og vedvarende effekt. De sier at forflytningskunnskap og de tilhørende forflytningsløsningene ikke virker…...

Men – de ansatte selv merker det på 1) kropp i form av massivt mindre plager og skader på ansatte og 2) sinn i form av at arbeidsgleden er tilbake og ikke minst på 3) arbeidsmiljøet sitt der alle nå er positive, proaktive og engasjerte i beboere og hverandre. (Ta gjerne en tur eller en ekskursjon fra din egen arbeidsplass og snakk med dem!) Lederne og økonomidirektøren i Bærum kommune merker det alle på økonomien – det samme gjør NAV.

Vi regnet på tallene for Stabæktunet og fant ut at for avdelingen med 23 normerte stillinger (28 personer), så utgjør 1 %-poeng i sykefravær opp eller ned, kr 140.000,- pr år. Det betyr at hvis sykefraværet stiger med 1 %-poeng, taper avdelingen disse pengene. Hvis sykefraværet synker med 1 %-poeng, har man 140.000,- kroner å kjøpe hjelpemidler etc for. Sammen med økonomidirektøren i Bærum kommune, har vi kvalitetssikret disse tallene.

Tallene for hva en person sykemeldt pr dag koster, er hentet fra SINTEF´s offisielle 2012-tall: kr 2.600,- pr person pr dag.

STAMI og prof. Stein Knardahl mener følgende:

I kontrast til resultatene jeg viser med vårt prosjekt fra Hammel Neurocenter og Stabæktunet, konkluderer STAMI med at bruk av forflytning ikke har noen effekt. Knardahl S, Veiersted B, Medbø JI, Matre D, Jensen J, Strøm V, et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. Oslo: STAMI; 2008. Rapport Nr. 22.

For at helsepersonell ikke skal bli helt forvirret og handlingslammet på grunn av manglende forskning på feltet og ikke minst begrepsforvirring og forståelse for hva som er hva av manuell løfting og bruk av forflytningskunnskap, kan det være nyttig å lese hva overlege Arve Lie sier om dette i artikkelen som sto i bladet Arbeidsmiljø.

Innsatsen har vært med penger fra NAV i størrelsesorden kr 480.000,-

Disse pengene er innspart hurtig når man reduserer sykefraværet med så mye over lengre tid – hele 10 millioner kroner i løpet av 3 år…

Se hva vi sparte på Hammel Neurocenter bare ved å redusere antall skadetilfeller på ansatte fra 20 til 10 på ett år. Det betød NOK 700.000,- i løpet av det første året… Da har du hurtig fått penger til å kjøpe hjelpemidler for!

Stabæktunet ble innstilt til Smartprisen i 2010. De vant ikke prisen, men fikk blomster og hederlig omtale i KS sin ferske brosjyre “Best sammen“(se side 6)

Nå tar andre kommuner kontakt om forflytningsopplegget og vil høre deres erfaringer og hvordan man kan senke sykefravær og spare enorme pengesummer på smarte måter med kunnskap, hjelpemidler og en dyktig organisering av arbeidet. Stabæktunet føyer seg pent inn i rekken av mange gode eksempler på vellykkede forebyggingsprosjekter basert på solid kunnskap om organisasjonsendring og -utvikling.

Det er ingen grunn til å ødelegge helsen når man arbeider i helsesektoren – men uten kunnskap om

1)forflytning,

2)hvordan du setter grenser for deg selv og pasienten

3)nødvendige hjelpemidler, går du et tungt og helseødeleggende arbeid i møte. Det har forskningsrapport etter forskningsrapport verden rundt gitt oss metervis med eksempler på.

4)I tillegg må man ha en god ledelse og kvalifiserte medarbeidere.

Investering – ikke utgift

Bruk av forflytningskunnskap og innkjøp av hjelpemidler er ingen utgift – det er ren investering for et godt arbeidsmiljø, og ifølge “UK Health & Safety Executive” finnes det ingen bedre og mer kostnadseffektiv metode enn å investere i riktige hjelpemidler og utdannne personell i forflytningskunnskap. Health Bulletin No. 27, January 2007 Benefits of comprehensive patient handling programmes

Sue Hignett (2002) viser gjennom sitt prosjekt at de i England reduserte kostnadene med ca 40 millioner kroner i et stort anlagt sykehusprosjekt over 5 år. Oppskriften i alle disse prosjektene som nevnes her er:

1) Kartlegging av risikoforhold og etablering av en sikkerhetskultur (Risc Assessment and Safety Culture)

2) Innkjøp av hjelpemidler (Ergonomic Approach)

3) Opplæring i forflytningskunnskap og bruk av hjelpemidler (Education – Knowledge of Transfer and Movement Assistance Techniques)

På toppen av det hele trenger man gode ledere som vil forandring – og i værste fall tør å si opp folk som ikke vil følge med i utviklingen og redusere risikofylt arbeid og “kos med misnøye”. Det gjorde de blant annet på Stabæktunet, og dermed kom resultatene som følge av et høyt faglig nivå med kontinuerlig risikovurdering og aktiv bruk av forflytningskunnskap som den underliggende og motiverende del av faglig praksis på arbeidsplassen.

Bærum kommune fikk Forflytningsprisen for 2013 fra den nordiske organisasjonen Forum For Forflytning

se: www.forumff.info

Se også denne forskningsartikkelen fra 30. mars 2022 som bekrefter tidligere prosjekters resultater. Det er praktfullt når dyktige forskere går inn og dokumenterer det praktikere har erfart i årevis.

https://nfa.dk/da/nyt/nyheder/2022/plejeafdelingersforflytningskultur 

© Forflytningsteknikk AS. mail@perlunde.no

Sist oppdatert 25.04.2022 kl. 21:40